Afrikaans
| Afrikaans | |||
|---|---|---|---|
| Afrikaans | |||
 | |||
| Brukt i | Sør-Afrika,[1] Botswana,[2] Namibia,[3] Zambia, Zimbabwe | ||
| Antall brukere | 5 965 879[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Vestgermansk Afrikaans | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Sør-Afrika | ||
| Normert av | Die Taalkommissie | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | af | ||
| ISO 639-2 | afr | ||
| ISO 639-3 | afr | ||
| Glottolog | afri1274 | ||
 Wikipedia på afrikaans Afrikaans på Wiktionary | |||
Afrikaans er et vestgermansk språk som tales i Sør-Afrika og Namibia, og som er utviklet fra, og svært likt, nederlandsk. Språket viser størst likheter med dialekter i Nord-Holland og Sør-Holland som ble talt på 1700-tallet, men har også vært under innflytelse av dialekten i Zeeland. Sammenlignet med disse har afrikaans en svært forenklet grammatikk. Samtidig brukes en rekke lånord fra engelsk, fransk, malay og afrikanske språk.
Utbredelse[rediger | rediger kilde]
Afrikaans tales av 6 millioner mennesker. Det er morsmål for ca. 60% av hvite sørafrikanere (ca. 3 millioner) og ca. 80% av fargede (mennesker av blandet opphav) sørafrikanere (ca. 2,6 millioner). I Sør-Afrika tales afrikaans hovedsakelig i de to vestlige Kapprovinser.
I alt ca 13 % av hele befolkningen på 44 mill.
Språket tales også i Namibia, hovedsakelig landets to sørlige provinser, og er anerkjent som et nasjonalt, men ikke offisielt, språk. Frem til 1990 hadde afrikaans status sammen med tysk som offisielt språk i landet, i tillegg til engelsk.
Afrikaans ble også talt i Rhodesia, men etter Robert Mugabes maktovertagelse i 1980 forlot de fleste landet og det er bare noen få igjen i det som nå er Zimbabwe.
Videre brukes afrikaans også av ca. 100 000 i Storbritannia, 20 000 i Botswana, 13 000 i Australia, 3800 i New Zealand og 2400 i Canada.
Afrikandere utgjør bare drøyt halvparten av den afrikaanstalende befolkningen. Resten er såkalte farvede.
Historie[rediger | rediger kilde]
Afrikaans skriver seg tilbake til en liten gruppe nederlendere som slo seg ned ved Kapp det gode håp i 1652. Denne minikolonien fungerte som en provianteringsstasjon for skutene som passerte forbi på sin vei til Ostindia. Disse nederlenderne talte diverse dialekter seg imellom, med hovedtrykk på tungemålet fra Syd-Holland. I løpet av kort tid utviklet afrikaans seg veldig, og allerede på midten av 1700-tallet var afrikaans et selvstendig språk.
Språkutviklingen[rediger | rediger kilde]
Per dags dato har ikke forskere greid å enes om hva som er grunnen til den veldige språkutviklingen over kort tid i afrikaans. Noen kaller språket for «avansert kreolsk», og mener at den nederlandske minoriteten måtte tilpasse seg en «polyglott» befolkning, sammensatt av handelsmenn og slaver. Denne teorien bygger på den raske forenklingen av nederlandsk som kom til uttrykk i et «pidgin-lingua-franca», som er det eneste fellesspråket for nederlendere, malay-portugisere, khoikhoier og franske hugenotter. Andre eksperter, spesielt blant afrikanderne, mener afrikaans er nederlandsk som har gjennomgått en helt naturlig utvikling, og henviser til forandringer i engelsk i tidligere århundrer. Dette er dog et vanskeligforstått argument, da nederlandsk utviklet seg til afrikaans i løpet av et fåtall generasjoner.
Det er i hvert fall sikkert at afrikaans ikke i noen særlig grad har blitt påvirket av de andre nasjonalitetene i Syd-Afrika. Fra et malayisk-portugisisk blandingsspråk, som ble talt i kapprovinsen på 1600-tallet, har man blant annet lånt baie («meget») (egentlig et malaysisk ord) og de kjente ordene kraal («innhegning») og mielies («mais») (egentlig to portugisiske ord, corral og milho). Afrikaans er klart mest nederlandsk i sitt vokabular.
Skriftspråket[rediger | rediger kilde]
Sent på 1800-tallet begynte afrikaans å få en posisjon som skriftspråk. Da hadde standard-nederlandsk dominert, men til tross for motstand fra de engelske samt de konservative afrikanderne (særlig innen kirken), oppnådde de å bli anerkjent fullt ut. I 1914 ble afrikaans skolespråk, i 1925 offisielt parlamentspråk og i 1933 fikk afrikanderne sin egen bibel. Etter apartheids fall på begynnelsen av 1990-tallet fikk Sør-Afrika en mengde offisielle språk, og afrikaans ble et av dem.
Dialekter[rediger | rediger kilde]
Grammatikk[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Afrikaans’ grammatikk
Afrikaans er analytisk, blant de mest analytiske av de indoeuropeiske språkene.
- Verb
Verb i afrikaans har ingen forskjell mellom infinitivs- og presensform, og bøyes ikke forskjellig etter hva subjektet er, akkurat som norsk. Afrikaans mangler også preteritum perfektum. Istedenfor er preteritum perfektum, som preteritum, uttrykt ved bruk av perfektum.
- Substantiv
I motsetning til nederlandsk og norsk har ikke substantiv i afrikaans grammatiske kjønn, men det er forskjell mellom entalls- og flertallsformene av substantiv. Den mest vanlige flertallsmerkeren er suffikset -e, men flere vanlige substantiv former sin flertallsform ved å legge til en -s isteden.
- Adjektiv
Adjektiv derimot kan bøyes når de kommer foran et substantiv. Som en generell regel er flerstavelsesadjektiv vanligvis bøyd når de brukes som attributive adjektiv. Enstavelsesattributive adjektiv kan kanskje eller kanskje ikke bøyes likevel, det spørs for det meste på et sett med heller komplekse fonologiske regler. Når et adjektiv bøyes så får det vanligvis endingen -e og en serie morfologiske endringer kan følge. For eksempel, den siste t-en som følger en /x/-lyd, som forsvinner i ubøyde adjektiv som reg (jf. nederlandsk recht), er gjeninnført når adjektivet er bøyd (regte).
- Syntaks
Afrikaans har en streng ordstilling, beskrevet av mange sørafrikanske tekstbøker ved å bruke den såkalte STOMPI-regelen. Navnet på regelen indikerer rekkefølgen som de forskjellige delene av setningen skal komme i.
Ordstillingen i afrikaans følger hovedsakelig de samme reglene som i nederlandsk: i hovedsetninger så kommer det endelige verbet i «andre posisjon» (V2-ordstilling), mens underordnende setninger (f.eks. bisetninger og relative setninger) har subjekt-objekt-verb-rekkefølge, med verbet ved (eller nære) enden av setningen
En særegenhet med afrikaans er dets bruk av dobbel nektelse, noe som er fraværende i andre vestgermanske standardspråk. Den doble nektelseskonstruksjonen har blitt fullstendig grammatisert i standard afrikaans og dens ordentlige bruk gir et sett av ganske komplekse regler.
Sammenligning med nederlandsk og norsk[rediger | rediger kilde]
| Afrikaans | Nederlandsk | Norsk |
|---|---|---|
| agt | acht | åtte |
| aksie/handeling | actie/handeling | aksjon/handling |
| asseblief | alstublieft/alsjeblieft (hverdagslig «asjeblieft») | vennligst, please («hvis det behager deg» - sammenlign med gammeldagse «lief») |
| bed | bed | seng |
| dankie | dankje/dankjewel | takk |
| eggenoot | echtgenoot | ektefelle |
| goeienaand | goedenavond (hverdagslig «goeienavond») | god kveld |
| hoe | hoe | hvordan |
| kameelperd | giraffe | giraff |
| lughawe vliegveld |
luchthaven vliegveld |
flyplass |
| my | mijn | min |
| maak | maken | lage |
| nege | negen | ni |
| oes | oogst | høste |
| oop | open | åpne |
| oormôre | overmorgen | overimorgen |
| reën | regen | regn |
| saam | samen | sammen |
| sê | zeggen | si |
| ses | zes | seks |
| sewe | zeven | syv |
| skool | school | skole |
| sleg | slecht | dårlig |
| soos | zoals | som, lik, slik som |
| vir | voor | for |
| voël | vogel | fugl |
| vry | vrij | fri |
| vyf | vijf | fem |
| waarskynlik | waarschijnlijk | sannsynlig, antakeligvis |
| welkom | welkom | velkommen |
| winter | winter | vinter |
| ys | ijs | is |
| giftig | giftig | giftig |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - South Africa». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Botswana». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Namibia». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1996
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Afrikaans - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).
